Man kan vel ikke ha en nettside med oppskrifter uten den tradisjonelle focaccian!? Like god til aioli og pesto, som til en god salat eller til grillmat. Dagen derpå er det magisk med focaccia med speilegg og parmesan.
Det som er spesielt med denne focaccia er at jeg har på en saltlake. Lærte dette via Netflix serien Salt, Fat, Acid, Heat med Saman Nostrat. Hun var på reise i Italia og lærte dette i Liguria. Der lages alle focaccia med saltlake på toppen. Det tilfører en saltsmak uten den skarpe saltsalt smaken. Det føles veldig feil å tømme over væske på en deig, men ikke tvil! Det fordamper og etterlater en helt fantastisk smak.
900 g hvetemel
1 pk tørrgjær
1 ts sukker
1 ts salt
6 dl vann
2 dl olivenolje
3 ss rosmarin
80 g vann
5 g maldonsalt
1 dl olivenolje
Bland tørrgjær, sukker, salt og mel. Tilsett temperert vann, 39-41 grader og romtemperert olje. Elt deigen godt sammen i ca 5 min i kjøkkenmaskin. Deigen er ganske våt, jeg pleier å helle litt olje langs innsiden av bakebollen så slipper deigen bedre når man heller den ut i en langpanne kledd med bakepapir.
Bruk en slikkepott og klem deigen utover i forma, om den er så stram at den trekker seg sammen igjen, la den hvile i ca 5 min så slipper gluten litt taket og den er lettere å forme. Settes til heving i 45-60min, under et kjøkkenhåndkle. Et garantert trekkfritt sted er inni stekovnen, med fordel kan man ha på lampen inni ovnen, det øker tempen litt og vil være en god heveplass for deig.
Etter en times tid, ta ut brødet fra ovnen og varm den opp til 220 grader. Ha litt olje på fingrene og trykk ned i deigen for å lage groper. Bland vann og salt i et glass, rør rundt og tøm det over deigen. Dryss over rosmarin og en halv spiseskje med maldonsalt og ringle over litt mer olivenolje.
Stekes i 30-35 minutter, til skorpen blir gylden og fin. Avkjøles på rist.
